Ledsageren på nesa

Tenk deg kaffebaren. Menyen står med kritt på tavla bak disken, i en håndskrift baristaen er stolt av. Du kan ikke lese den. Før måtte du spørre, og køen bak deg fikk vite at du ikke ser. Nå kan en frivillig lese den for deg gjennom kameraet i brillene. Svaret kommer lavt, rett i øret, mens du bestemmer deg.

Sjelden har et par briller fått så mye oppmerksomhet. I sommer krevde SV forbud mot Metas AI-briller. Forbrukerrådet ville ha forbudet utredet, Datatilsynet ba lovgiver vurdere å stanse salget, og Oslo-skolene stengte brillene ute på alle klassetrinn. DNB stenger dem ute fra bankens lokaler. Den ferske digitaliseringsministeren Torgeir Micaelsen har kalt brillene "creepy". Den 5. oktober varslet regjeringen et forslag om midlertidig bruksforbud på utvalgte steder, samtidig som varig regulering skal utredes.

Debatten handler om å bli filmet uten å vite det. Den er berettiget, men den har en blind flekk. Mens Norge diskuterer hva brillene kan ta fra oss, har en gruppe stille tatt dem i bruk fordi de gir noe tilbake.

Ray-Ban Meta Gen 3 ser ut som helt vanlige Ray-Ban. I innfatningen sitter kamera, mikrofoner og høyttalere, og du snakker til dem som til en kollega. "Hey Meta, describe what I'm seeing." Svaret kommer i øret. Prisen starter på 5290 kroner hos Synsam, og du kan få dem med styrke. Til KI-funksjonene trenger du også en kompatibel smarttelefon med Meta AI-appen.

Erfaringene med teknologien strekker seg lenger tilbake. Journalist Yngve Stiansen, selv tilnærmet blind, beskrev i en test for Norges Blindeforbund fra juni hvordan han sorterte skittentøy og skilte mørkeblått fra svart. Han holdt opp en boks på kjøkkenet og fikk innholdet beskrevet. Han gikk bort til vinduet og fikk nabolaget beskrevet. Hvitt hus, røde takstein, landskap bak. Det viktigste ordet i testen hans er ikke "kamera", men "hendene". Apper på telefonen kan mye av det samme, men da må du holde telefonen. Med brillene har du begge hendene til melkekartongen.

Så kommer funksjonen som gjør at brillene hører hjemme her hos oss. Når tjenesten er satt opp, kan du si "Hey Meta, Be My Eyes" og bli koblet til en frivillig som snakker norsk og ser gjennom kameraet på nesa di. Før måtte du holde telefonen opp og treffe med kameraet, i blinde, bokstavelig talt. Nå snur du hodet. Dugnaden med over ti millioner registrerte frivillige, som vi skrev om i Den usynlige ledsageren, har fått øyne som følger hodet ditt.

I Danmark, der Be My Eyes ble født, har kritikken også vært hard. Likevel forteller blinde brukere til DR og TV 2 hvor mye brillene betyr i hverdagen. Kai Østergaard sier at han prøver å bruke brillene slik andre bruker synet sitt. Dansk Blindesamfund har fremhevet teknologiens store betydning, og bekymrer seg samtidig for at medlemmer kvier seg for å gå med brillene på grunn av kritikken.

Instituttet for Blinde og Svagsynede i København testet i november 2025 brillene mot en menneskelig synstolk. De ble prøvd på navneskilt, rømningsplaner og kunsten i inngangspartiet. Brillene ga både presise svar og feil om detaljer, og forskerne understreket at teknologien ennå ikke var presis nok. Testpersonen oppsummerte muligheten enkelt. Blinde ser med hendene, og hendene kan ikke kjenne alt.

Så til en annen gruppe som også kan ha nytte av opplesning. Anslagsvis fem til ti av hundre nordmenn har dysleksi, og mange leser sakte av andre grunner. For dem er problemet bokstavene, ikke øynene. Hjelpemidler har vært der lenge. Lesepenner, skannere, talesyntese. Aftenposten fortalte i 2020 om ni år gamle Robert, som slet i tre år med bokstaven D. Så fikk han et hjelpemiddel på brillene som leste opp teksten han pekte på. Med det fikk han teksten lest opp like raskt som klassekameratene leste selv.

AI-brillene kan også hjelpe med å lese og forklare tekst. Men norsk er foreløpig ikke et offisielt språk for KI-assistenten, og nytten må prøves mot teksten og språket du bruker. Menyen. Brevet fra kommunen. Skjemaet i resepsjonen. Det er i slike situasjoner opplesning kan gjøre en forskjell. For den som alltid har lest sakte, er det å slippe å være den som holder køen.

Brillene er ikke i mål. I Stiansens test fra juni hadde de problemer med å lese norsk tekst. Be My Eyes fungerer på norsk. Batteriet i Gen 3 holder opptil ni timer ved moderat bruk, ifølge Meta, så lader etuiet det opp igjen. Til å finne veien i byen stolte Stiansen fortsatt mer på den hvite stokken. Og AI-en tar feil, iblant med stor selvsikkerhet. Grunnutstyr som stokk, førerhund og mennesker du stoler på, står.

Spesialhjelpemidler som OrCam MyEye er laget for synshemmede fra bunnen av. Kameraenheten festes på brillestangen, leser norsk og kan søkes om gjennom NAV etter individuell behovsvurdering. Den koster flere ganger så mye. Det Meta har gjort, er å gjøre flere av hjelpemiddelfunksjonene tilgjengelige hos optikeren på hjørnet.

Så var det personvernet. Meta har ifølge Semafor skrudd av kameraet på tusenvis av briller der varsellyset er blitt manipulert. Men personvern handler også om hva som skjer med bildene når du bruker KI-en. Meta opplyser at bilder brukt i KI-funksjonene kan lagres og brukes til å forbedre modellene, også med menneskelig gjennomgang. Denne lagringen og bruken kan slås av, men valget gjelder ikke stemmesamtaler eller alle tilknyttede data.

Blindeforbundet har bedt om at reguleringen ivaretar både personvernet og synshemmedes selvstendighet. Regjeringen har varslet unntak for sårbare grupper, og SVs forslag krever unntak for dem som trenger teknologien som hjelpemiddel. Det bør de holde fast ved. Et forbud som ikke skiller mellom snikfilmeren og den som ikke ser, treffer feil.

Vi stiller de samme kravene til brillene som vi stiller til ledsagerne på Beitostølen. Sett folk i stand til å klare mest mulig selv, grip først inn når det gjelder. Suksessen måles i hvor mye du gjør selv.

Der ligger gevinsten. Du slipper å spørre den som står bak disken. Menyen kan du få lest opp gjennom brillene. Køen bak deg trenger ikke få noen forklaring.