> ## Content Index
> Fetch the complete content index at: https://ridderrennet.no/llms.txt
> Use this file to discover other available public pages before exploring further.

# Bokstaver i en hånd
- URL: https://ridderrennet.no/bokstaver-i-en-hand/
- Published: 2026-09-09T09:09:56.000Z
- Updated: 2026-09-09T09:09:56.000Z
- Description: I dag følger Norge kong Harald V til graven. Vi husker ham som ledsageren under Bitihorn.
- Author: Martin Sletten
- Tags: Nyheter

Det var 1973, og været var det verste Beitostølen kan by på. Vinden dro i alt som ikke satt fast, og snøen sto så tett at du knapt så staven foran deg. Et sted under Bitihorn gikk en 36 år gammel kronprins ved siden av Halvdan Larsen.

Halvdan var døvblind. Kronprins Harald var ledsageren hans i Ridderrennet. I det været hadde de to ingen felles kanal igjen. Kronprinsen kunne ikke rope, og Halvdan kunne ikke se hvor de var på vei.

Så tok kronprinsen hånden hans og skrev bokstaver i håndflata. Én av gangen. Halvdan svarte raskt, og av bokstavene ble det en samtale, om idrett, om friluftsliv, om det å være ute i et vær som dette. Erling Stordahl, som hadde sett det meste, kalte det siden "tidenes mest unike eksempel på medmenneskelig kommunikasjon".

## Hele veien ned fra Valdresflya

Han hadde vært med fra første stavtak. Da kong Olav åpnet det aller første Ridderrennet i april 1964, nøyde ikke kongen seg med å sende de to første deltakerne ut i løypa fra toppen av Valdresflya. Han spente på seg skiene selv. Det gjorde kronprinsen også. Begge gikk hele den 25 kilometer lange traseen ned til Beitostølen.

Det var ingen visning. Det var to menn på ski i et renn andre hadde funnet på, og de satte en standard som har holdt i over seksti år.

## Drep meg, Herre Konge

Kvelden etter det første rennet var det bankett. Erling Stordahls kone Anna hadde mobilisert husmødrene i Øystre Slidre, og det ble servert rundt tjue forskjellige rømmegrøter. God gammel skikk sa at man skulle smake på alle. Kongefølget fulgte skikken.

Etter måltidet skal kronprins Harald tørt ha nevnt det gamle kvadet for Stordahl: "Drep meg, Herre Konge, men ikke med graut."

Det er en liten historie. Men den sier noe om hvorfor folk på Beitostølen husker ham med varme. Han var til stede på ordentlig, også når det gjorde vondt i magen.

## Han sa ja med én gang

I november 1970 foretok kronprinsen den offisielle åpningen av Beitostølen Helsesportsenter, stedet der Erling Stordahls idé hadde slått rot. Da kong Olav døde i januar 1991, sa Harald umiddelbart ja til å overta som Ridderrennets høye beskytter etter sin far.

Sammen med dronning Sonja var han til stede ved flere renn i årene som fulgte, blant annet under det 30\. Ridderrennet i 1993.

## Fire generasjoner i det samme sporet

Kongefamiliens engasjement i Ridderrennet er ikke en rekke offisielle besøk. Det er folk som har gått løypa, og som har fått kjenne på den.

Dronning Sonja var ledsager tre ganger, første gang for Aud Berntsen i 1979\. Da dronningen underveis ba om å bremse litt for å pusse nesen, fikk hun klar beskjed fra den andpustne Aud: "Snyt deg i votten, det gjør jeg." Aud vant klassen sin.

Prinsesse Märtha Louise gikk med Kjetil Korbu Nilsen og innrømmet etterpå at praten tok slutt omtrent halvveis. Kong Haakon, den gang kronprins, var ledsager for den blinde topputøveren Helge Flo på tjue kilometer, og var brutalt ærlig underveis: "Jeg har ikke sjanse til å holde følge." Prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus har delt ut medaljer i målområdet.

Fire generasjoner i det samme sporet, og det begynte med kong Olav og sønnen hans i 1964.

## I dag

Kong Harald V døde 28\. august, 89 år gammel. I dag følges han til graven fra Oslo domkirke, og et helt land står stille i ett minutt.

Styreleder Tove Linnea Brandvik er til stede i kirken på vegne av Foreningen Ridderrennet, deltakerne, ledsagerne og alle de frivillige.

> "Han kunne stått på tribunen. Han valgte å gå i sporet, og han gjorde det uten å gjøre noe nummer ut av det. Det er den lærdommen vi tar med oss videre", sier generalsekretær Martin Sletten.

Vi husker ikke tronen i dag. Vi husker hånden.

Takk for at du gikk løypa sammen med oss, kong Harald.