Naqi Rizvi (31) fra England deltok på Ridderuka for 2. gang

Naqi Rizvi (31) fra England deltok på Ridderuka for 2. gang

Før debuten på Beitostølen hadde britiske Naqi Rizvi aldri stått på ski. Nå vil 31-åringen bruke sin historie til å få flere interessert i Ridderuka.

I 2019 reiste Naqi Rizvi fra London til Beitostølen for å delta på Ridderuka for aller første gang. 31-åringen elsker sport, og mener det er viktig å utfordre seg selv for å kunne oppleve fremgang og ikke minst mestringsfølelse.

– Det å stå på ski var en helt ny opplevelse, sier Naqi. Han er i dag helt blind, og synes det både var og fortsatt er skummelt å bevege seg i skisporene.

– Det er klart det blir en del fall, innrømmer den tøffe briten.

– Men hvis du ikke faller, prøver du ikke hardt nok. Du må falle og feile for å kunne bli bedre, det er en del av læringen.

Imponert over alle

Naqi fikk først vite om Ridderuka gjennom felles bekjente i England. Etter å ha sjekket ut arrangementet på internett var han ikke i tvil; dette var noe han ville være med på.

– Jeg reiser alene, men jeg kjenner flere fra Storbritannia og andre her fra før. Det er jo heller ikke vanskelig å bli kjent med nye mennesker på Ridderuka, poengterer 31-åringen.

Han sier han er imponert over alle som er med på arrangementet – både deltakere, ledsagere og frivillige.

– Jeg har møtt mange 40-, 50- og 60-åringer med holdningen “åh, stakkars deg som er blind”. Under Ridderuka møter man derimot fordomsfrie ungdommer i matsalen og studenter som guider og ledsager deg. De lærer fra en ung alder at selv om du er syns- eller bevegelseshemmet betyr ikke det at du ikke kan gjøre ting eller være med på aktiviteter, påpeker Naqi.

– Og disse unge menneskene kommer til å bli voksne individer med en helt utrolig positiv innstilling som virkelig forstår at funksjonsnedsettelse ikke er det som definerer deg som person, legger han til.

Mestringsfølelse

Naqi håper hans erfaringer og historie kan bidra til at flere blir nysgjerrige på Ridderuka, og at de vil melde seg på enten det er som deltaker, ledsager eller frivillig.

– Vi må få flere med som har forståelse for at vi deltakere faktisk får til ting, men samtidig er det viktig at deltakerne også har troen på seg selv. I tillegg er det viktig å kontakte organisasjoner for å skape et godt samarbeid rundt slike arrangementer. Dette for å kunne nå ut til enda flere.  Etter uken på Beitostølen reiser Naqi hjem med mange gode minner og stolte øyeblikk.

– Den mestringsfølelsen man får her, er så sterk. I tillegg til å stå på langrenn har jeg prøvd meg i alpinbakken. Den første gangen kunne jeg knapt kjøre 10 meter før jeg falt, men på slutten av dagen klarte jeg å svinge og fullførte hele bakken stående, sier han stolt.

– Jeg drar tilbake til London med mange følelser i kroppen. Det er klart jeg er sliten og støl, men mest av alt kjenner jeg på stolthet og glede, samtidig som det er trist at Ridderuka er over.

Støttet av foreldrene

Naqi forklarer at hans foreldre alltid var flinke til å ta han med på aktiviteter i hele oppveksten. Det har gitt han selvtillit.

– Jeg ble sendt ut på både rulleskøyter og sykkel, og så klart falt jeg mange ganger. Men foreldrene mine trodde på meg, og det ga meg den nødvendige troen på meg selv.

– Nå er det jo motsatt. Foreldrene mine sier jeg ikke må ta noen risiko og ber meg være forsiktig! ler Naqi.

Helt til slutt, hvordan vil du beskrive Ridderuka med tre ord?

– Utrolig, energigivende og morsomt.