Overrasket

Hun elsker fysisk aktivitet, og gjør det hun kan for å bidra for andre med samme fysiske utfordringer. Maren Elise Wam Næss fikk Entras unge ridder pris under Ridderuka 2019.

– Jeg var overrasket, takknemlig og lykkelig da navnet mitt ble ropt opp forteller 18 åringen

Egentlig er hun en ekte snowboardjente, for det er i Funkis Snowboardklubb i Oslo Maren Elise har tatt utfordringene på strak arm gjennom tenårene. Nå er brettet lagt på hylla – i hvert fall for en stakket stund.

Ungjenta har nemlig funnet treningsformen som passer for henne. Om vinteren driver hun med kjelkepigging, og når hun ikke gjør det, trener hun styrke og løfter vekter.

– Jeg har liksom funnet greia med denne vektløftingen. Jeg liker det, sier hun, og smiler.

Prestisjetung pris

Under Ridderuka i 2019 ble hun Ridderuke-kjendis over natta. Under det aller siste fellesarrangementet var det medaljeutdeling og prisdryss. Maren Elise ble tildelt Entras unge ridderpris – en prestisjetung pris som i denne sammenheng betyr langt mer enn det å stå på toppen av seierspallen med gullmedalje rundt halsen.

– Det var stor spenning knyttet til hvem som skulle få prisen. De begynte med å si at vedkommende som skulle få prisen var en snill, hyggelig og hjelpsom person. Ingen hadde jo sagt noe til meg på forhånd, så jeg ante ingenting. Men til slutt sa de navnet mitt, og det var jo ekstra hyggelig at det var så mange mennesker til stede. Jeg ble både overrasket, takknemlig og lykkelig, forteller Maren Elise stolt.

 

 

«Det var viktig og lærerikt for meg, ja, helt magisk!»

- Maren Elise Næss, deltager

Inkluderende person

Hun hadde aldri noen pris i tankene.

– Det er jo ikke slik man tenker. Jeg tenkte i hvert fall ikke på noen pris da jeg hjalp eller snakket med de andre i gruppa, sier Maren Elise. For ungjenta handlet det om å være inkluderende, snakke med yngre utøvere, ta hånd om dem og hjelpe.

– De fleste på min gruppe var yngre enn meg. Derfor valgte jeg å gjøre forskjellige ting for å inkludere dem. Alt dette ble tydeligvis lagt merke til, sier Maren Elise.

Møt Entras unge ridder 2019

Skal studere

I vår gikk Oslo-jenta ut av videregående skole. Nå er hun i ferd med å legge fremtidsplaner.

– Til høsten begynner jeg med studier på UiA (Universitetet i Agder) i Kristiansand. Der skal jeg studere ernæring, kosthold og kultur. Det er ettårig studie. Etter det vet jeg ikke helt, men jeg ser i retning av jusstudier. Jeg vil ta de mulighetene jeg får, sier Maren Elise Wam Næss.

8 mennesker som jubler mot kamera i bunnen av en alpintbakken

Det største jeg har vært med på

Hun deltok på sin første ridderuke i fjor. Det ga mersmak. Tidligere hadde hun vært på helsesportsenteret på Beitostølen mens Ridderuka pågikk, og sett arrangementet litt fra utsiden. I fjor var hun med for fullt – både med pigging og på brettet.

– Det er det største jeg har vært med på. Være med andre som har de samme utfordringene som meg selv – rett og slett være en del av flokken. Det var viktig og lærerikt for meg, ja, helt magisk, sier Maren Elise.

 

Tøffe utfordringer

18-åringen lider av hereditær spastisk paraparese. Sykdommen er arvelig, og fører til nedsatt benfunksjon. Maren Elise er født med diagnosen.

Likevel tar 18-åringen utfordringene som møter henne. Maren Elise har håndtert snøbrettet, hun driver også med kjelkepigging, og nå altså styrketrening og vektløfting.

– Det er ekstra viktig for meg å være fysisk aktiv. Gjøre ting som folk uten funksjonshemminger gjør, forteller Maren Elise.

Deltager og ledsager smiler mot kamera

Fikk nye venner

Åpenheten gjorde at hun ble kjent med både utøvere og ledsagere. Hun fikk mange nye venner.

– En del ledsagere var ikke så mye eldre enn meg. Derfor var det naturlig at jeg fikk god kontakt med dem, sier hun.

«"Den beste opplevelsen med Ridderuka var å bli kjent med min deltager, som hadde en utrolig positiv innstilling til alt"»

- Ane Risa, student ved NIH og ledsager

Helhetlig gruppe

Hun har bare gode minner fra uken på Beitostølen.

– Alle har kjent på følelsen av å være litt annerledes. I Ridderuka er det ikke slik. Der er vi som en helhetlig gruppe, poengterer Maren Elise